På kryss og tvers i Amerika CAR Magazine drove from Florida to Texas in October 1996. OKLAHOMA: This picture shows Trond, Hugo and Tor in Oklahoma on a warm sunday afternoon/ Trond, Hugo og Tor i Oklahoma en varm søndag ettermiddag. I CAR Magazine nr. 1 i 1994 gikk vi ut og foreslo en aldri så liten klubbtur til USA. Interessen for turen var stor nok den, men det var bare tre av oss som 3. oktober sist høst satte oss på flyet over "dammen». Her følger en liten beretning etter over tre uker på highwayen i USA - og et glimt inn i vårt "album".   Vi har sagt det før: Man tror at alt er så svært i USA. Det er bare tull og tøv - det er mye større enn som så. Selv med en milsluker av en bil tar det dagevis å kjøre ei strekning som nesten ikke vises på kartet. Hovedmålene med vår tur var: - Delekjøp - Bilkjøp - Se mest mulig I og med at vi bare ble tre stykker som til slutt reiste "over there», så stod det oss jo ganske fritt å velge "løype". Mye av turen er planlegginga - så vårt tips er at dere tar dere skikkelig med tid til akkurat det. Men plutselig - fortere enn man aner - er dagen for avreise der. Vi valgte en billig frakt over Atlanteren med IcelandAir. Luksusen i disse flyene er ikke på topp, men du sparer noen kroner. Og fordelen med IcelandAir er at du kan gjøre som oss, ta et ekstra døgn på Island. Det er også et spesielt land som er verd å se på. Og Reykjavik er full av amerikanske biler i originalutførelse. Bilene blir nemlig ikke ombygget som i "potetlandet" vårt. Og så blir turen mye mer behagelig. Du slipper ni timer i flysetet - i ett strekk. Det er fredag 4. oktober og mot solnedgangen i det fjerne kan vi skimte en stor by. Det er New York - "The Big Apple" (bildet). Her når skyskraperne rett til himmels. Det eneste vi hadde bestillt på forhånd (foruten flybillett og opphold på Island) var den første overnattinga i New York. For å komme videre til bestemmelsesstedet Orlando, måtte vi ikke bare bytte fly i New York, men også flyplass.   I passkontrollen Vi ankom en avdanka passkontroll på John F. Kennedy airport, ble fraktet videre med drosje til en annen av de fire internasjonale flyplassene i denne byen - La Guardia. Her overnattet vi. Godt å ha amerikansk jord under føttene! For den ene av oss, Tor Sivertsen, var dette første møtet med "Gods own country". Hugo Karlstad og Trond Sandnes hadde allerede god erfaring i "å slite ut leiebiler" her borte. Dagen etter - lørdag 5. oktober - bar det til Orlando via mellomlanding i "the capitol" Washington. Greit å ha satt foten på bakken der óg. ­ Nei, nei, det regne! Dette var Tors første fortvilte utsagn etter at Boeing 757-maskinen hadde stukket nesen under skydekket i Orlando. Ja, så menn regnet det ikke. Ut fra flyvinduet så vi bakkepersonellet kjøre rundt i svære søledammer. Hadde det ikke vært for alle markeringslysene og størrelsen på flyplassen (og bilene) kunne det like godt vært Bardufoss. Men, regn i Florida i oktober er ikke det samme som i Målselv! Da vi etter å ha tatt toget (!) fra ankomstterminalen til bagasjeterminal B (!) endelig labber ut med bagasjen i hendene for å finne oss en leiebil, slår varmen mot oss. 27°C (Ja, plussgrader) og regn. Klimaet var som i en finsk badstu.   "Knøtte-Chevy" Nei, her var det bare å finne seg en bil. Vi valgte Avis for vår første leiebil. Og vi plukket ut en liten Chevrolet Corsica som by-bil i Orlando. Enkelt og greit. Air-conditioning - here we come! Vår lille røde bil er ikke typisk amerikansk. Men det nødvendige utstyret (og vel så det) er på plass enten du velger liten eller stor bil her borte. Trond fikk æren av å være først bak rattet. Men hvem kan vel huske hvor alt var siden sist - i 1991?! Vel, til slutt fant vi nå et motell som det gikk an å bo på til en akseptabel pris (Orlando er på grunn av stor turisme ikke billigst i USA). Endelig var ferien startet på ordentlig! Vi kjørte litt rundt, ringte hjem og sa at flyet ikke hadde ramla ned og forsøkte å gjøre oss litt kjent. Søndagen ble brukt i Disneyland og Epcot-senteret. Kommer du til Orlando, så sett i alle fall av én dag til dette. Selv da er det mye du går glipp av. Dette er en skikkelig fornøyelsespark. For å gi en målestokk; parkeringsplassene rommer 32.000 biler (!). Det er dobbelt så mange som det er registert i Finnsnes biltilsyns distrikt.   Gatelangs i Orlando Mandag trålte vi gatelangs for å finne smådeler, se og myse og prøve å finne bil til Tor. Men Oldswagon (ikke Volkswagen som mange trodde vi ville ha?) vokste ikke på trær. Løsningen på Tors bilhandel ble Tim O'Donnel i Orlando. Han hadde vært i kontakt med mannen før. Og vi fikk ordnet med en handel ganske så kjapt. Det vil si, Tor fikk aldri se bilen før den kom til Norge. Bilder ble riktignok studert og en handel ble gjort med O'Donnel, som var en skikkelig hyggelig kar i utkanten av Orlando som levde av å selge biler til Skandinavia. Han var stor på å selge Volkswagen Transporter til Danmark (!). Her møtte vi dessuten ACCNs Stein Bromstad og Ole Christensen fra Tromsø og spiste middag sammen med dem hos Tony Roma's - byens beste spareribs meed "kruttsmak». Etter nok en dag med tråling i Orlando, Jacksonville og Daytona Beach for å se på Suzukier (ha-ha - fleip), bar det avgårde med en nye leiebil med bestemmelsesstedet Dallas, Texas. Over tre og et halvt tusen kilometer skulle gjøres unna på åtte dager. Bilen ble leid hos Hertz og var en Pontiac Grand Prix. Bilen tilhørte i Texas og vi fikk bringe den tilbake uten å betale kostbar "drop-off"-avgift for å sette bilen på et annet sted enn vi leide den. Vi hadde to biler å velge mellom - Volvo 850 og Pontiacen... Så bar det avgårde i Texas-bil. Først mot Atlanta i nabostaten Georgia. Vi var innom Georgia, men havnet i nok en stat - Alabama - helt uten å rikitg ville det. Hvem som holdt kartet opp-ned skal være usagt. Å kjøre Texas-registrert bil vakte tydeligvis oppmerksomhet når vi stoppet opp på små steder. På slike steder så du omtrent aldri en bil selv fra nabostaten. Overnatting bestillte vi aldri på denne turen. Det tar man greit som det kommer. Moteller finnes overalt og i alle prisklasser. Ei natt ble det riktignok litt seint før vi kom oss av landeveien fordi vi havnet ute på "bondelandet» når vi skulle ta en snarvei utafor motorveien. Og bondeland i USA er bondeland. I timesvis kjørte vi uten å se annet enn et og annet hus i ny og ned. Men vi fant da et overnattingssted denne natta også. I løpet av disse tre dagene opp mot Nashville besøkte vi flere såkalte "scrap-yards" - bilkirkegårder med alt mulig rart fra bilenes morgen og fram til i dag. Noen steder var det bare å snu "i døra" fordi vi møtte på sure innehavere. Men de fleste stedene var de riktig så hyggelige (bildet). En kar i Alabama kjørte oss rundt i en gammel bil på oppsamlingsplassen hans som rommet i overkant av seks tusen biler. Der satt Trond og Tor i baksetet med et rotweiler-besit mellom seg og Hugo satt foran sammen med eieren som drakk Budweiser og kjørte. Noen steder må du regne med å vise legitimasjon (Førerkort/pass etc.) for å komme inn på oppsamlingsplassen. Men mange steder får du gå fritt omkring. Noen steder trengte vi ikke engang gå gjennom en port. Vi fikk gå fritt mellom tusenvis av biler. Det eneste man bør se opp for er faktisk slanger. Rådet her er å sparke i bildøra før du åpner. Da får slangen tid til å stikke av. Blir den overrasket, ja, da... Vel, hos hoggerne på denne delen av turen ble det bare seing og lite handling. I veikanten fikk vi riktignok tak i hjulkapsler til Oldsmobile og Cadillac til åtte dollar stykket. Men den karen drev ikke med bilopphugging. Etter tre dager nådde vi Nashville - som de sportsidiotene vi ikke er så gråt vi ikke av å ha kjørt forbi OL-byen Atlanta, Georgia. Nashville har mye mer å by på. Dette er byen som kalles "The Music City USA". Her kommer countrymusikken fra. Og country er så langt mer enn bare Dolly Parton og Johnny Cash. Bare se på CMT - også den TV-kanalen, som sender country-musikk i alle kategorier døgnet rundt, sendes fra Nashville (dagens reklame). Vi besøkte The Grand Ole Opry og Opryland USA. Temapark med country-musikken som hovedtema. Men her vil garantert ikke de som bare har litt forkjærlighet for dette landet gå lei. Massevis av show og ting å være med på. Anbefales om du er på disse kanter. Neste dag var Memphis vårt stoppested. Her holdt "The King himself" til - Elvis Aaron Presley. Dette er ikke plassen man anstrenger seg for å få se to ganger. Men, virkelig verdt å ha med seg når man nå er på disse kanter. Elvis var bare en mann av kjøtt og blod, han også. Men at han var ei verdensstjerne kan ingen komme fra. Graceland var en opplevelse. Etter Graceland bar det ut av Tennessee. Og når man har sjansen, forsøker man å være innom så mange stater som mulig. Noe må man jo kunne skryte av. Derfor bar det innom Mississippi. Staten er flat som ei pannekake. Selv Danmark er for et fjelland å regne i forhold. I timesvis med bare bomullsmarker sørover i ettermiddagssola bar det. En enorm følelse selv om man møte en og annen Toyota. Så kjørte vi over The River - Mississippi River - elva over alle elvene. Så bred at du må stable fire-fem Gisundbruer etter hverandre for å rekke over. Det ble kveld og vi var i Arkansas. Tex-mex-maten skulle utprøves hos Taco-Bell - en hurtigmatkjede med kruttsterk Mexico-mat. Ikke noe for mager som har hatt antydning til magesår de siste fem årene... I Arkansas overnattet vi i Little Rock. Sier deg kanskje lite, men dette er president Clintons hjemby. Men Clinton var ikke å se, så neste morgen bar det videre. Siden det var søndag måte vi jo få med oss en stat til. Derfor kjørte vi innom Oklahoma (bildet). Det begynte å bli litt mer kupert terreng før det bar inn i Texas. Og er alt det andre stort i USA, så er faktisk Texas større. Texas er over tre ganger så stort som Frankrike. 75 prosent av alle Suburbans som er laget er solgt i Texas - det sier litt når man tenker hvor mange det er ellers. Hele tiden spiller radioen vår country music - hvem tenkte vel at ZZTop - for eksempel - har et bein innafor countryen!! God bless Texas!!   Texas er rene Texas! Men i Texas er det texas! Hotellet i Clayton like nord for vår endepunkt Dallas, var det eneste vi opplevde med skuddsikkert glass i skranken - mellom gjesten og han som satt bakom. Her var det best å komme seg i seng - selv om Tor, hekta som han var blitt på country musikk - hadde smertelig lyst til å gå på country-bar. Dette er nok ikke plassen for å slå hæla i taket uten å spørre kjentfolk du kan stole på hvor du kan gjøre det. Neste morgen var det Cadillac for alle penga. Hugo snoket opp med sin eminente Caddy-nese Cadillac Corner (bildet til venstre). Her gikk vi i timesvis mellom nyere og gamle Cadillacs ute på prærien og snuste inn lufta. Og jaggu fant ikke den gutten noen deler han måtte skru løs og kjøpe (les: speil med temperaturmåler og dørhåndtak med fiberoptisk lys). En skikkelig artig plass. Men pass deg for slangene. De har lite snø, men ditto andre plager... Senere på dagen bar det til Dallas. Flybilletten vår var åpen, men to dager i forveien bestillte vi fly til Los Angeles. Men - et problem. Hvordan skal man finne flyplass i en så stor by. Her går virkelig veiene i kryss og tvers. Til slutt skjønte vi at vi var på flyplassområdet. For flyene lettet nesten like tett som hagl på begge sider av veien. Og flytårnene stod som paddehatter overalt. Problemet med stor P var å finne ut hvor bilen skulle leveres tilbake. Etter en times leting og fram- og tilbakekjøring fant vi Hertz sin parkeringsplass. Godt at vi hadde god tid. For denne flyplassen er virkelig stor. Det ble sagt at den kunne ha 16 (!) rullebaner i drift samtidig. I USA: Trond Sandnes, Hugo Karlstad og Tor Sivertsen Tilbake til American Car Club Målselv Tilbake til CAR Magazine hovedside   FORLATT: Denne 80-talls Cadillac sto bare forlatt i Texas. Tor er oppgitt....

Tilbake til American Car Club Målselv hovedside